Vi vil her i korte trekk forklare litt om vår forståelse av Bibelens budskap innen noen sentrale emner.Dette er ingen trosbekjennelse, eller en absolutt, ferdig lære, men bare i hovedtrekk vårt ståsted i temaer vi synes er viktig å belyse.
GUDS MENIGHET: Den universelle menighet omfatter alle troende til alle tider og på alle steder, men den trer frem i verden som stedsmenigheter, som f.eks: menigheten i Jerusalem, menigheten i Korint, – og menigheten i Bergen. Bibelen sier ikke noe om hvor mange en lokal forsamling skal bestå av, eller hvor stort geografisk område den skal dekke. Romerbrevet 16 antyder at det var flere menigheter i Rom. Disse lokale menighetene er stedet der den enkelte troende kan ha sin tilhørighet og kan bidra med tjenester og ansvar. (I Kor 12,12-27, Hebr 12,23, Apg 2,42) Vi ser på oss selv som en del av Guds ene menighet i Bergen. Vår oppgave i verden er å gjøre Kristi gjerninger, i fellesskap og enkeltvis. Vi vil hjelpe hverandre og oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. (Hebr 10,24) Vi ønsker at forkynnelsen av Ordet skal ha en sentral plass i møtene, fordi det er det som gir «samfunnet, brødsbrytelser og bønnene» det rette innhold. Menigheten, -det lokale kristne fellesskap, er Guds eiendom og må være ledet av Hans Ord. Det er Han som skal styre og lede den. ENHET: Alle som tilhører Kristus er ett i hans legeme. Kristus er hodet og alle gjenfødte personer er lemmer. Hvert enkelt lem har direkte forbindelse til hodet, Kristus, og står ansvarlig overfor Ham. Vi ønsker å løfte opp denne enheten ved å ære og respektere alle som kaller på Jesu navn. (Joh 17,21-23)
OM GUD: Gud er en, men likevel tre forskjellige personer, men hver sin posisjon og gjerning. FAR: Gud Far, er en evig personlig Ånd, fullkommen i hellighet, visdom, kraft og kjærlighet. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Han er en fortærende ild mot all synd, men frelser fra synd og død alle som kommer til ham gjennom sin sønn Jesus Kristus.(2Mos 34,6-7, 1Kor15,27-28, Joh14,28). Han er full av miskunn og barmhjertighet og opptatt av alle mennesker. SØNN: Er Guds sønn fra evighet, og ved ham er alle ting, og vi er til ved ham. (1Kor. 8,6). Han ble menneske ved unnfangelse av Den Hellige Ånd og født av en jomfru. Han hadde syndfri natur og derfor et syndefritt og fullkomment liv. Sann Gud og sant menneske. Han er Gud over alle ting. (Rom 9,5, Jes 9,6, Joh 3,13, Joh 10,29) Han gav seg selv som et offer for våre synder ved døden på korset, stod opp legemlig og fòr opp til himmelen hvor han sitter ved Faderens høyre hånd. Jesus Kristus er sentrum i Bibelen og det er ved å lære Ham å kjenne at våre liv blir forvandlet. ( Joh 8,36) HELLIG ÅND: Han ble sendt fra Gud Far og Sønnen som vår talsmann og hjelper. Han overbeviser verden om synd, rettferdighet og dom. Den hellige Ånd bor i alle som tror på Jesus Kristus, og vitner om at vi er barn av Gud. Han er en nærværende hjelper, rettleder og lærer. (Joh 14,16-17, 16,7-14, 1Kor 12,13)
OM FRELSEN: På grunn av synden er alle mennesker dømt til en evig fortapelse. Det er umulig for en synder å bli frelst ved egne gjerninger. Men Gud elsket oss fortapte mennesker. Derfor lot han sin Sønn Jesus Kristus bli et mennesker og dø på et kors for våre synder. Deretter reiste han ham opp fra de døde til vår rettferdiggjørelse. Bare ved å sette vår lit til det Jesus gjorde, kan vi bli frelst. Frelsen / Rettferdiggjørelsen er ved troen alene, uten lovgjerniger, i kraft av Jesu Kristi død og oppstandelse. (Rom 3,28, 4,25, 5,9) «Tro på den herre Jesus, så skal du bli frelst.» (Apg 16,31) Frelst: fra en evig fortapelse til et evig liv i himmelen fra å være en synder til å være en rettferdig fra å være Guds fiende til å være Guds venn fra verden til Guds evige rike fra Satans makt til Gud fra mørke til lys fra døden til liv Å være kristen er ikke bare å mene bestemte ting eller å ha medlemskap i en menighet. Å være kristen er å være født på nytt, -født av Ånden og å ha livsfellesskap med Gud. (Joh 3)
BIBELEN: Bibelen er Guds inspirerte og feilfrie ord til oss. Den er en ufeilbarlig rettledning for vår tro og praksis. Alt skal prøves på Guds Ord. (2 Tim 3,14-17 Rom 15,4 Heb 4,12) Ingenting kan trekkes fra eller legges til. Ordene skal forståes i den sammenheng de står og tolkes ut fra nøkkelen: skrift forklarer skrift. (2Pet 1,19-20 1Kor 2,13) Ved tro og den Hellige Ånds hjelp kan vi forstå Bibelens ord.(1Joh 2,27) Det er viktig å erkjenne og erfare Bibelen, ikke bare kjenne dens innhold. Gud Ord er Ånd og Liv.
LIVSSTIL: Vi som bekjenner oss til Jesus, – er Guds eiendom og har Gud og Guds Ord som autoritet. (Jak 1,22) Bibelens formaninger viser oss hvordan vi skal leve kristenlivet her på jorden. Dette gjelder i vårt forhold til Gud og vår neste. Og i Kristus får vi kraft, ved DHÅ, til å leve et slikt liv. ( Tit 2,11-13) Vi ønsker å jage etter å lære Gud å kjenne, høre hans stemme og følge ham i lydighet. Slik kan Kristus vinne skikkelse i oss, og vi kan ledes og drives av DHÅ.(Ef 5,2. Rom 8,14)
HELLIGGJØRELSE: Som gjenfødte kristne vil vi oppleve en kamp mellom motstridende krefter i oss, en strid i våre lemmer mellom Guds lov og syndens lov. Dette forholdet vil vare så lenge vi er i verden. Guds vilje er at vi skal vandre etter Ånden, og ved den erfare vekst i samfunnet med Herren, og seier over synd. (Rom. kap. 6-8)
LIDELSE / SYKDOM: Fordi vi lever i en fallen verden, må også de troende bære sin del av lidelsene denne verden medfører. Det være seg sykdom, lidelser, ulykker..etc.. (Matt 5,45) Vi ønsker å søke Gud om utfrielse, hjelp og trøst i enhver situasjon i den tro at han hører og svarer det Han vet er til det beste. (Jak 5,13-18) Gud er i alle ting suveren i sin handlemåte, og vi vil oppleve at noen blir helbredet og utfridd, mens andre må gå gjennom store lidelser uten at vi forstår hvorfor. (Hebr 11) I alle ting holder vi fast på at Gud alltid er med oss, at han aldri gjør feil og at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud. (Rom8,28)
DÅP: Dåpsspørsmålet har skapt mye følelsesladet debatt, og satt skiller mellom troende. Vi som går i forsamlingen kan ha ulikt dåpssyn, men vi ønsker ikke at dette skal skape skille i blant oss. Derfor er det rom for en viss grad av ulik oppfatning og praksis.
NATTVERD: Nattverd/brødsbrytelse er et samfunnsmåltid for de troende, der vi minnes Herrens død. (Luk 22,19) På denne måten forkynner vi hans død, inntil han kommer. (1Kor 11,26) Brødet og vinen er et bilde på Jesu legeme og blod. Vi kan ha brødsbrytelse rundt om i hjemmene og i forsamlingslokalet.
TJENESTER: Å være en kristen er å være lem på et legeme og dette blir synlig i et kristent fellesskap. Som lemmer på Kristi legeme har vi forskjellige oppgaver og tjenester. Hvert lem er satt til å tjene hele legemet og vi ønsker å se alle lemmene i funksjon. Alle er underordnet hodet, som er Kristus. Den Hellige Ånd utruster hvert enkelt lem med nådegaver for menighetens oppbyggelse. (1Pet 4,10 ; Rom 12 og 1 Kor 12-14 )
MENIGHETENS LEDELSE: Så lenge vi er her på jorden er det blant de troende noen som regnes for «barn, unge og fedre» i modenhet. Derfor har Herren gitt «noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere», for at de troende skal vokse og bygges opp til manns modenhet. (Ef 4,11-16) Apostlenes og profetenes grunnvoll er Guds Ord. (Ef 2,20-22, Kol 1,25) Hyrder eller eldste er menn med godt vitnesbyrd, som Gud har kalt til å ha tilsyn med Guds menighet. De skal vokte flokken mot vranglære og andre farer. De skal også gi den næring, og ta seg av de svake (1 Tim 3,1-7, Tit 1, 5-16, 1 Pet 5, 1-7) Forsamlingen skal ledes slik at hvert lem knyttes stadig fastere til Herren, og blir grunnfestet i sannheten (2 Pet 1,10-12) Mer>>
HVORFOR ER DET KRISTNE FELLESSKAPET SÅ VIKTIG: Hver enkelt Guds barn er en del av en usynlig universell menighet. Og Guds vilje er at dette usynlige faktum skal leves ut i en synlig størrelse: Den lokale forsamlingen. Du hører sammen med noen !! «Lemmer på et legeme» (Apg 2,42, Rom 12,5, 1 Pet 2,5) Å være kristen er en personlig sak mellom Gud og det enkelte menneske. Men kristentro uten tilhørighet til «samfunnet», er ukjent i bibelsk tankegang. Vi er til for hverandre og for fellesskapets oppbyggelse. (Kor 14,26, Ef 4,12, 5,19, 2,21-22)
PRAKSIS VED ULIKE SYN: I forsamlingen er det selvsagt rom for ulike syn på enkelte avsnitt eller temaer i Guds ord. Har noen spesielt avvikende syn på viktige emner og ønsker at dette skal holdes fram, skal dette legges fram for ledelsen i forsamlingen. Sammen med forsamlingen skal disse søke, ved Den Hellige Ånds hjelp, å forstå hva Bibelen sier om emnet. Dersom vi ikke kommer til enighet, bør mindretallet være lojal i ord og gjerning. Forøvrig ønsker vi å leve etter formaningen om å tåle og tilgi hverandre, dersom noen har klagemål mot noen. Målestokken for dette er den tilgivelse vi har fått ved Jesus Kristus! I forholdet mellom søsken i Guds menighet, vil kjærligheten skjule et mangfold av synder. Herren Jesus bød oss å jage etter denne kjærligheten. Dette er den høyeste kvalitet Guds ønsker å oppnå i sine barn. Den overgår alle nådegaver og tjenester. (1 Kor 13).